top of page

Vitiligo og kosthold (II)

Dette er artikkel nummer to som omhandler kosthold og autoimmune sykdommer. Hvorfor er kostholdet så viktig for deg som har en autoimmun sykdom? Spiller det noen rolle hva du får i deg, så lenge du "spiser sunt"? Hva er egentlig "sunn mat"? Før artikkelen leses vil vi understreke at det her ikke nevnes noen konkrete matvarer eller næringsmidler, utover de oljene som beskrives og de mulige negative sidene av varmebehandling av slike oljer. Dette er ment som en generell veiledning til kostholdsendringer som kan bidra til en bedre helsetilstand, og vi påberoper oss ikke en fasit i alle sider av saken.


Her i landet gir staten såkalte kostholdsråd til befolkningen. De anbefaler i korte trekk dette: "Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker."


I tillegg kommer de med dette rådet: "Velg matoljer fremfor margarin og smør. Rapsolje, solsikkeolje, maisolje, soyaolje og olivenolje bør brukes istedet."


Dette er ikke et godt råd for de som sliter med autoimmune tilstander, sett i lys av oppdatert kunnskap og informasjon om oljer som er basert på planteriket. Hvis vi ser bort i fra det ene forslaget, olivenolje, så er de øvrige oljene absolutt ikke å anbefale. (Olivenolje og avocadoolje er de gode unntakene)


Her kommer forklaringen:

Høyt innhold av omega-6 fettsyrer:

Mange vegetabilske oljer, som maisolje, soyabønneolje og solsikkeolje, har et høyt innhold av omega-6 fettsyrer. Et høyt inntak av omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3 fettsyrer kan ifølge enkelte kilder bidra til kronisk inflammasjon, som er koblet til flere sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, leddgikt og andre autoimmune sykdommer. (Kilde: NHI) * Se vår fotnote 1. Her er det dog noe motstridende informasjon og delvis uenighet om den vitenskapelige delen av innholdet. Transfett: Noen vegetabilske oljer kan inneholde transfett, spesielt de som har blitt hydrogenert eller delvis hydrogenert for å øke holdbarheten. Transfett er kjent for å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer ved å øke LDL-kolesterol (dårlig kolesterol) og senke HDL-kolesterol (godt kolesterol).

Raffinering og bearbeiding:

Prosessen med å raffinere vegetabilske oljer kan involvere høye temperaturer og kjemikalier, noe som kan redusere næringsinnholdet og introdusere skadelige stoffer. Rester av kjemikalier brukt under raffinering kan også være skadelige.

Oksidativt stress:

Vegetabilske oljer som er rike på flerumettede fettsyrer (PUFA) kan oksidere lett når de utsettes for varme, lys og luft. Oksiderte oljer kan produsere skadelige frie radikaler som kan skade celler og vev, og dermed bidra til aldring og ulike sykdommer. Med oksidativt stress menes en ubalanse mellom produksjon og nøytralisering av de skadelige biproduktene (frie radikaler) fra celleånding. Opphoping av frie radikaler kan medføre en tilstand med celle- og vevsskade og er forbundet med sykdomsbilder som kreft og diabetes.

Vektøkning:

Som med alle fettstoffer, inneholder vegetabilske oljer mange kalorier. Overdreven bruk av oljer kan føre til vektøkning og tilhørende helseproblemer som fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer og forstyrre kroppens metabolisme i stor grad.


Det er spesielt ved oppvarming (steking og fritering) at slike oljer endrer struktur og skaper svært uheldige helserisikoer. Spesielt farlig er det med typisk gatekjøkkenmat, der oljen brukes gang på gang og varmes opp i mange runder før den blir byttet. Det samme gjelder "potetgull" og andre former for fritert snacks. Det kan være gode grunner til å begrense inntak av mat som er fremstilt i frityrolje.


Utfordringen er at det finnes slike vegetabilske oljer i en svært stor del av de matvarene vi handler i dagligvarebutikken. Vi får nok i oss mye mer enn det vi aner. Leser du nøye på innholdsfortegnelsene, så vil du også se at uttrykk som "modifisert" og "raffinert" er i bruk på mange varer. Matvarene har vært gjennom en ultraprosessering. Til og med melk, som vi blir fortalt er "livsviktig", gjennomgår en form for prosessering som kalles "homogenisering" (fettmolekylene i melken "knuses" gjennom en metode som kan minne om høytrykksspyling). Hvor i kroppen havner disse mikroskopiske fettmolekylene? Kan de gjøre skade eller forstyrre cellene? Er kumelk i det hele tatt menneskeføde?


Har vi tillit til produsentene som leverer matvarer til butikkene? Tenker vi at "ingen vil vel anbefale eller selge mat som kan være skadelig for oss?" Den tilliten bør vi faktisk ikke ha, og mer skepsis kan være nyttig. Det er ekstremt mye ultraprosessert og modifisert mat på markedet, og svært mange matvarer inneholder mye sukker, skadelig fett, mye salt og har gjennomgått en såkalt raffineringsprosess. (Raffinert betyr i utgangspunktet "utsøkt", "foredlet" eller "forfinet", men i forbindelse med matvarer er det ikke nødvendigvis en beskrivelse av en prosess som gjør næringsmidlene (og oss) noe godt.)


Egentlig burde det være en selvfølgelig tanke, at de som har en autoimmun sykdom ikke bør utsette kroppens metabolisme for næringsmidler som er skadelige eller direkte farlige for oss. Vi mener det er veldig gode grunner til å ta en svært grundig gjennomgang av eget kosthold, og gjøre endringer for at kroppen skal få en sjanse til å bli helbredet eller i det minste bremse symptomer og progresjon av sykdommen.


De fleste av oss anerkjenner og aksepterer at for eksempel medisiner påvirker kroppen. Har vi vondt noe sted så tar vi anbefalte medisiner for å redusere symptomene. Vi forstår at medisinen løses opp i magen og tas opp i blodbanene og lindrer smertene.


Hva skjer med andre ting vi konsumerer og som løses opp i magen og tas opp i blodbanene? Jo, du gjettet riktig: Mat løses også opp i magen og tynntarmen, og næringsstoffene absorberes effektivt inn i blodbanen for å støtte kroppens funksjoner. Prosessen er kompleks og involverer flere organer og enzymer som jobber sammen for å sikre at kroppen får de nødvendige næringsstoffene fra maten vi spiser.


Hva skjer om disse matvarene IKKE støtter kroppens funksjoner, men bidrar til forstyrrelser i metabolismen og i verste fall på cellenivå? Hvordan er dette for cellene våre som skal fungere optimalt, men som i vårt tilfelle begynner å "angripe og ødelegge seg selv"?


Vil skadelige næringsmidler hjelpe kroppen til helbredelse, eller vil det gjøre vondt verre?


Mange med Vitiligo vurderer å starte med ulike former for behandling. Det kan være UVB lystereapi eller ulike former for salver som er det mest vanlige å anbefale, dersom slik anbefaling gis.


Dersom kroppen fra før sliter med å prosessere usunn mat, så kan man kanskje sammenligne dette med å helle vann i en bøtte som har hull i seg. Uansett hvor mye du anstrenger deg, så vil bøtta tømmes for vann, igjen og igjen. Tetter du hullene, så vil bøtta fylle seg fint med vann.


I denne lille allegorien representerer hullene i bøtta et kosthold som er sterkt forstyrrende for kroppens metabolisme. Disse "hullene" må tettes. Alle former for forsøk på å kurere Vitiligo, eller i det minste stoppe utviklingen og reversere noen av symptomene, må etter vår mening anses helhetlig og alle former for næringsmidler som kan virke skadelig i form av inflammasjon, oksydering eller dannelse av skadelige bistoffer (for eksempel akrylamid) må fjernes fra kostholdet.


Det er svært få leger som er opptatt av å gå i dybden på kosthold. De fleste forholder seg til de offentlige ernæringsrådene og inntak av uheldige næringsmidler som er nevnt i denne artikkelen, vil svært sjeldent bli knyttet til autoimmune sykdommer. Vi kan på ingen måte "bevise" at det alltid er en sammenheng, men dette er så enkle og bra tiltak for den generelle helsetilstanden, at de ikke kan utelukkes som "vel verdt et forsøk".


En kort liste som bør vurderes før behandling* av Vitiligo igangsettes (se fotnote 2): 1) Gjennomgang av kostholdet og kutte ut absolutt alle former for næringsmidler som kan skade kroppens metabolisme. Det handler om å fjerne alle former for næringsmidler som bidrar til inflammasjon og andre uheldige tilstander. Vi har utarbeidet et PDF dokument med gode og konkrete forslag til matvarer som bør kuttes ut og matvarer som vil styrke metabolismen. Dette kan du få tilsendt på e-post ved å sende oss en forespørsel. Dette vil for de fleste opleves som en ekstremt tøff endring, men vil etter all sannsynlighet bidra til kroppens evner til å "reparere" seg selv. Det er uansett en vinn-vinn situasjon som vil gi bedre helse. 2) Bruk tilskudd av Vitamin B12 og D3. Snakk med lege om dette og få nivåene sjekket gjennom blodprøve. Selv ved "normale" verdier innen referanseområdene, så finnes det god vitenskapelig dokumentasjon** (se fotnote 3) på at inntak av disse vitaminene kan være positivt for de som har Vitiligo.


3) Hold kroppen i god fysisk form og sørg for nok søvn.


Kroppen vår er som en liten "fabrikk". Det er ufattelig mange prosesser i gang, både når vi er våkne og når vi sover. Døgnet rundt. Når enkelte prosesser forstyrres (for eksempel gjennom inntak av beviselig skadelige næringsmidler) eller andre og mer ukjente årsaker påvirker cellene våre, så kan kan detvirke negativ på autoimmune sykdommer. Da kan dette være en medvirkende årsak, selv om årsaken ikke er helt kjent. Det som synes å være et faktum, er at "alt henger sammen" og man må begynne i den rette enden dersom man skal forsøke å bli helbredet fra sykdommer generelt.


Det kommer en del 3 i denne serien, hvor jeg beskriver mitt eget tilfelle og hvordan jeg tror Vitiligo oppstod hos meg (analyse av mulige årsaker) og hvordan jeg sakte men sikkert startet repigmentering etter mange år med Vitiligo.


* Fotnote 1:

I 2013 mente Balderklinkikken at det ikke var bevist sammenheng mellom forhøyet inntak av omega 6 og betennelser. Noen år senere skriver NHI på sinde nettsider: "Du trenger noe omega-6, men hvis du får for mye, blir det dårlig balanse mellom omega-6 og omega-3, noe som kan være ugunstig i forbindelse med betennelse." Det er altså ikke konsensus om effekten av forhøyet inntak av omega 6.


* Fotnote 2

Med behandling av Vitiligo menes smalspektret UVB lys (308 til 311 nm) enten alene eller i kombinasjon med ulike reseptbelagte salver.


** Fotnote 3

Vi anbefaler å lese ulike artikler som finnes på nettet om temaet vitmanin B12 og D3 i sammenheng med Vitiligo.






2 kommentarer

2 Comments


Guest
Jun 18

Kan du vennligst legge til referanser når du gir direkte anbefalinger om å totalt fjerne matvarer. Hvis man bruker solsikkeolje i maten bruker man en spiseskje kanskje. Gir dette ett så høyt omega-6 nivå at man forårsaker autoimmune sykdommer?

Har de som skriver dette utdanning i ernæring og skjønner hva oksidativt stress faktisk er? Jeg er litt sjokkert over at en interesseforening går ut å anbefaler sine medlemmer å kutte ut matvarer. Hva om de med autoimmune sykdommer har andre underliggende sykdommer?

Like
Replying to

Hei Takk for ditt innspill. Som det skrives i innlegget, så påpekes det at raffinerte oljer som varmes opp endrer struktur og kan forstyrre kroppens metabolisme eller medføre til andre alvorlige helseproblemer. Dette er ikke våre påstander, men allmenn kunnskap. Dette handler ikke om "en spiseskje", men at man har usunne oljer som en del av kostholdet over lang tid. Vi skriver også generelt, vel vitende om at det er variabler inne i bildet. Det å kutte ut visse matvarer (eller erstatte med sunnere varianter) kan for mange utvilsomt gi en stor helsegevinst. Et eksempel er å bruke olivenolje eller avocadoolje som erstatning for de vanlige planteoljene. En bedre helse vil også bidra til at kroppen sliter mindre med å jobbe med…

Like
bottom of page