Vitiligo og kosthold (II)

Kosthold og autoimmune sykdommer – hvorfor maten kan ha betydning

Dette er den andre av tre artikler om kosthold og autoimmune sykdommer. Målet er å stille spørsmål og dele erfaringer – ikke å gi fasitsvar. Jeg tar utgangspunkt i Vitiligo, men mange av refleksjonene kan også være relevante for andre autoimmune tilstander.

Betyr kosthold noe hvis man allerede spiser "sunt"?

Hva er egentlig sunt kosthold? Og spiller det noen rolle for autoimmune sykdommer hva vi spiser, så lenge vi følger generelle kostholdsråd? I denne artikkelen nevner jeg ikke konkrete matvarer bortsett fra eksempler på oljer og hvordan de kan påvirkes av varmebehandling. Dette er ment som en generell refleksjon over kosthold og hvordan noen justeringer kan gi kroppen bedre arbeidsvilkår.

Offisielle kostholdsråd – alltid best for alle?

I Norge anbefales befolkningen å spise variert, med mye grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, fisk – og mindre bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.I tillegg får vi råd om å bruke planteoljer (raps-, solsikke-, mais- og soyaolje samt olivenolje) i stedet for margarin og smør. For personer med autoimmune tilstander kan det være grunn til å se mer kritisk på noen av disse oljene. Olivenolje (og avokadoolje) er ofte et bedre valg, mens de andre nevnte planteoljene kan ha egenskaper som ikke nødvendigvis er gunstige for alle.

Hvorfor planteoljer kan være problematiske for noen

1. Balansen mellom omega‑6 og omega‑3

Mange planteoljer (mais-, soya- og solsikkeolje) inneholder mye omega‑6. Et høyt forhold mellom omega‑6 og omega‑3 kan – ifølge enkelte forskere – være forbundet med økt betennelsesaktivitet. Det er likevel viktig å understreke at forskningen her ikke er helt entydig.

2. Transfett

Oljer som er industrielt hydrogenert for å øke holdbarheten, kan inneholde transfett, som er uheldig for hjerte- og karsystemet.

3. Raffinering og bearbeiding

Raffinering av oljer skjer ofte under høy varme og med kjemikalier, noe som kan redusere næringsinnholdet og gi rester som kroppen ikke nødvendigvis har nytte av.

4. Oksidasjon

Flerumettede fettsyrer kan lett oksidere når de utsettes for varme og lys. Da dannes frie radikaler som kan skade celler. Dette er særlig aktuelt når oljer brukes gjentatte ganger til fritering.

5. Kaloritetthet og vekt

Som alt fett er oljer energirike. Et stort inntak kan bidra til vektøkning, som igjen kan belaste kroppen og forverre andre helseplager.

Når matoljer varmes opp

Ved steking og fritering brytes oljer ned og kan danne forbindelser som ikke er gunstige. Spesielt gjelder dette gatekjøkkenmat der samme olje brukes mange ganger, og friterte snacks som chips. Et moderat forhold til slik mat er derfor fornuftig. Det beste er kanskje å kutte det helt ut?

Den skjulte mengden prosesserte oljer

Det finnes vegetabilske oljer i et stort antall produkter i dagligvarebutikkene. Mange matvarer er "ultraprosesserte" – med raffinering, stabilisatorer og modifiserte ingredienser. Les gjerne innholdsfortegnelsene; ofte finner man uttrykk som "modifisert" eller "raffinert". Selv tilsynelatende enkle produkter, som melk, gjennomgår prosessering (homogenisering). Dette er ikke nødvendigvis skadelig, men viser at mye av maten vår endres fra sin naturlige form før vi får den i oss.

Kan prosessert mat påvirke kroppen vår?

Vi vet at medisiner påvirker kroppen gjennom å tas opp i blodbanen. På samme måte tas også næringsstoffer fra maten opp i blodet. Dersom maten inneholder stoffer som ikke støtter kroppens funksjoner, kan det i teorien være med på å forstyrre prosesser i kroppen. Dette betyr ikke at én type mat direkte "fører til" sykdom, men det kan være et argument for å velge mest mulig naturlige råvarer – spesielt når kroppen allerede er belastet av en autoimmun prosess.

"Hull i bøtta" – en enkel metafor

Hvis kroppen vår hele tiden jobber med å håndtere mat som belaster mer enn den hjelper, kan det sammenlignes med å helle vann i en bøtte som lekker. Først når lekkasjene tettes (kosthold og livsstil), kan behandlingen vi forsøker ha bedre effekt.

Et helhetlig utgangspunkt

Før du begynner på medisinsk behandling for Vitiligo (UVB eller salver), kan det være nyttig å:

1. Gå gjennom kostholdet og redusere mest mulig av ultraprosesserte matvarer.

2. Sjekke nivåene av vitamin B12 og D3 hos lege og supplere ved behov.

3. Sørge for regelmessig fysisk aktivitet og nok søvn.

Dette er ingen garanti for bedring, men kan gi kroppen bedre forutsetninger for å håndtere sykdommen.

Til slutt – hvorfor dette er verdt å tenke på

Det er få leger som går i dybden på sammenhengen mellom kosthold og autoimmune sykdommer. Forskningen er fortsatt uavklart, men erfaringene fra mange som gjør livsstilsendringer, tilsier at det kan være verdt å prøve.

Del 3 av serien handler om mitt eget sykdomsforløp og hvilke endringer jeg tror har bidratt til repigmentering.

NB: Dette er personlige erfaringer og refleksjoner. Det er alltid lurt å diskutere kostholdsendringer med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.