Vitiligo og kosthold (III)

Det å drøfte mulige årsaker til Vitiligo er en kompleks og vanskelig prosess, spesielt når vi skal forsøke å knytte dette til kosthold og livsstil. Det er ikke allmenn forståelse i legestanden at det faktisk kan være en sammenheng, og derfor hopper dette lett over til å bli et kontroversielt tema hvor striden om hva som er rett eller galt får fokuset bort fra å undersøke om det KAN finnes sammenhenger.

Etter vår oppfatning må vi våge å snakke om "elefanten i rommet" som handler om tarmsystemet vårt, og hva som kan skje med immunsystemet vårt når noe går galt i den delen av kroppen. Over sytti prosent av vårt immunforsvar er i tarmene, og det virker innlysende å tenke seg en sammenheng mellom alvorlige tarmproblemer og det vi kaller autoimmune sykdommer eller tilstander.

Videre mener jeg at en annen "elefant i rommet" er det som kalles Leaky Gut Syndrom (LGS) eller lekk tarm syndrom som det heter på norsk. Vi skal drøfte litt rundt dette og tilstanden IBS (Irritabel tarm syndrom) I denne artikkelen trekkes det frem eksempler uten å gå i dybden rundt de enkelte temaene, men det oppfordres til deg som leser å undersøke i dybden selv. Det er et interessant tema.

Det som nevnes i denne artikkelen handler om mulige tiltak som bør iverksettes om man ønsker å sette i gang behandling av Vitiligo, for å bidra til at kroppens generelle helsetilstand ikke forhindrer en eventuell helbredelsesprosess.

Hva er egentlig LGS (lekk tarm syndrom)?

Lekktarmsyndrom (Leaky Gut Syndrome) er en medisinsk tilstand hvor tarmveggen har økt permeabilitet. Dette betyr at tarmveggen blir mer "lekk" enn normalt, slik at større molekyler, bakterier, og ufordøyde matpartikler kan trenge gjennom tarmbarrieren og inn i blodomløpet. Denne lekkasjen kan utløse en immunrespons og forårsake betennelser og andre helseproblemer.

Her er noen hovedpunkter om lekk tarm syndrom:

Tarmens funksjon: Tarmveggen er normalt en selektiv barriere som tillater næringsstoffer å passere inn i blodomløpet, mens den holder uønskede stoffer ute. Når denne barrieren blir kompromittert, kan skadelige stoffer slippe inn i kroppen.

Årsaker: Det er flere faktorer som kan bidra til utviklingen av lekk tarm, inkludert:

• Kronisk stress

• Dårlig kosthold, spesielt høyt inntak av sukker, alkohol og prosessert mat

• Infeksjoner eller dysbiose (ubalanse i tarmbakterier)

• Kronisk betennelse

• Inntak av visse medisiner, som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs)
  

Symptomer: Symptomer på lekk tarm syndrom kan variere, men kan inkludere:

• Magesmerter, oppblåsthet, og diaré eller forstoppelse

• Kronisk tretthet

• Hodepine

• Hudproblemer som eksem og akne

• Matintoleranser og allergier

• Autoimmune sykdommer
  

Diagnose og behandling: Diagnostisering av lekk tarm syndrom kan være utfordrende, da det ikke er en formelt anerkjent diagnose i alle medisinske miljøer. Behandlingen kan innebære:

• Endring av kostholdet for å inkludere mer fiber og redusere inntaket av inflammatoriske matvarer

• Bruk av probiotika for å gjenopprette balansen i tarmfloraen

• Tilskudd av næringsstoffer som L-glutamin, som kan hjelpe med å reparere tarmveggen

• Reduksjon av stress og behandling av underliggende infeksjoner

Mens lekk tarm syndrom blir stadig mer anerkjent, er det viktig å merke seg at det fortsatt er et omdiskutert emne innen medisinsk forskning.

Når det gjelder IBS, så er dette langt mer anerkjent blant helsepersonell. Kunnskapen om begge tilstandene øker, så det finnes flere eksempler på leger og helsepersonell som er enige i påstandene om LGS.

Hva om det er slik at kostholdet vårt skader tarmene og skaper "lekkasjer" i tarmveggene?

La oss holde litt fast i teorien om at "lekk tarm syndrom" faktisk er en mulig tilstand slik det hevdes fra enkelte hold, og at det er forårsaket blant annet av kostholdet vårt.

Om begrepet "lekk tarm syndrom" (eller intestinal permeabilitet som det heter) sies det på NHI sine nettsider:

Det er enighet om at noen tilstander og medisiner kan føre til en såkalt lekk tarm - dette inkluderer blant annet cøliaki og Crohns sykdom. Det store spørsmålet er om lekk tarm kan forårsake problemer andre steder i kroppen. Tilgjengelig data som understreker den viktige rollen tarmbarrieren og tarmpermeabilitet har for helse og sykdom, samler seg opp. Men terminologien er dårlig definert, og meningene om den kliniske betydningen spriker, skriver Medscape. Britiske NHS skriver på sine nettsider at lekk tarm er en foreslått tilstand som noen mener er årsaken til en lang rekke sykdommer, inkludert kronisk utmattelsessyndrom og MS. De som står bak påstandene, hevder at mange symptomer og tilstander er forårsaket av at immunsystemet reagerer på bakterier, giftstoffer eller andre stoff som har blitt absorbert og kommer over i blodstrømmen via en porøs ("leaky") tarm.

Med dette som utgangspunkt, er det da lov å stille spørsmålet: Kan "en lang rekke sykdommer" også inkludere Vitiligo?

I så fall, bør vi også spørre: Hva slags faktorer kan føre til LGS? De fleste kilder vi har undersøkt peker på kosthold, stress og betennelser som sannsynlige årsaker, og at noe av dette kan være "verst tenkelig" som triggere til LGS. Næringsmidler som nevnes er glutenholdige produkter med lite fiber, melkeprodukter og sukker. Det er antagelig et enda større spekter av næringsmidler som ikke er heldige for kroppen, for eksempel prosessert og ultraprosessert mat samt raffinerte- og modifiserte matvarer.

Mange som begynner å analysere hva de faktisk får i seg av næringsmidler blir overrasket over hvor lite næring det faktisk er i det de spiser, eller i verste fall at næringsmidlene kan være direkte skadelig for kroppens metabolisme og skape inflammasjon i kroppen. I verste fall kan matvarer som kroppen ikke klarer å bryte ned føre til problemer som LGS eller IBS (Irritert tarm syndrom) Det er det teorien i hovedsak går ut på.

Det samme gjelder graden av bearbeiding av mat som gjelder både såkalt ultraprosessering og den måten råvarene (f.eks. korn) er modifisert for å gi større avlinger. Dagens kornproduksjon kan antagelig ikke sammenlignes med den kornproduksjonen som fant sted for våre forfedre.

Moderne kostholdsråd forteller oss at vi bør spise rikelig med brød, få i oss "dagsbehovet" av melk og det er store mengder sukker og sukkerarter i nesten all ferdigprodusert mat. Likevel går dette inn under det som regnes som et "sunt kosthold". Den senere tiden har det blitt mer fokus på FODMAP mat, og det knyttes i alle fall gjennom dette fokuset en forbindelse mellom det vi spiser og mulige tarmproblemer. (Se gjerne artikkel om IBS og FODMAP her)

Vi anbefaler alle med autoimmune sykdommer om å undersøke sin egen helsesituasjon (og tarmtilstand) og lete etter alle mulige sammenhenger mellom sykdommen og kosthold, stress og betennelser. Symptomene på LGS og IBS er ikke alltid tydelige (selv om de i de mest ekstreme tilfellene er veldig tydelige). Det er ikke alltid leger eller sykehus kan fastslå at tilstanden er reell. For eksempel så finner de ikke nødvendigvis ut av "alt" ved gastroskopi eller endoskopi (koloskopi). I tillegg vil man i noen tilfeller møte skepsis dersom legen ikke er av samme oppfatning eller stiller seg tvilende til begrepet LGS.

Tarmen er et viktig organ i forbindelse med immunsystemet. Etter vår oppfatning er det logisk å tenke slik: Dersom det "lekker" noe fra tarmen som kroppens immunforsvar ikke håndterer - og at resultatet ender med at immunforsvaret begynner å angripe friske celler istedet for "inntrengerne" slik de skal gjøre - så kan dette føre til forstyrrelser, som for eksempel ødeleggelse av melanocytter. (Dette er de cellene som produserer melanin, og som gir oss pigmenter i huden. Resultatet av en slik prosess er som kjent kalt Vitiligo)

Skulle det vise seg at en mulig årsak til en autoimmun sykdom som Vitiligo KAN skyldes LGS eller IBS, så er det vel verdt å undersøke nærmere. Man vil antagelig ha lite å tape og gevinsten kan være en forbedring av den generelle helsetilstaden.

En personlig historie

Jeg som skriver denne artikkelen har opplevd repigmentering etter at jeg endret kosthold. Jeg oppdaget i voksen alder at fordøyelsen min ikke klarer å bryte ned laktose og kasein, to vesentlige bestanddeler i melk. I tillegg ble det påvist at jeg også har problemer med å håndtere gluten, noe som i mitt tilfelle ble omtalt som en matvareallergi. Utfordringen er at jeg vokste opp på 60 tallet, i en verden som påvirket foreldrene mine til å tro at melk var omtrent "livsviktig". Da kroppen etter hvert begynte å si "nei", og jeg nektet å drikke melk, så var alternativet å tilsette sjokoladepulver i melken, for melk, det måtte de få i barna. I tillegg var loff med ulike smørbare og søte pålegg veldig populært.

Helt fra jeg var liten har jeg altså fått i meg store mengder av melk, men også betydelige mengder med sukker som følge av sjokoladepulveret og de søte påleggene som var populære på den tiden. I tillegg ble det spist mye loff, og det ble nesten utelukkende brukt margarin som "smør" og i det meste av matlagingen. Min Vitiligo oppstod omtrent ved starten av puberteten, samtidig med de hormonelle endringene som pågår i kroppen i den fasen av livet. Fra omtrent samme tid så opplevde jeg en situasjon som skapte et ekstremt mentalt stress hos meg, og som vedvarte over en lang periode. Det var altså flere faktorer som kan ha påvirket negativt.

Parallelt har jeg "alltid" slitt med dårlig fordøyelse, magesmerter og andre helseplager. Ikke på ett eneste tidspunkt ble det foreslått fra legene jeg har hatt opp gjennom årene at de plagene jeg har opplevd muligens kunne ha noe med kostholdet å gjøre. For å bøte på symptomene ble det heller skrevet ut ulike former for legemidler, som i verste fall kan ha forverret symptomene på det jeg nå vet heter LGS og som jeg med stor sannsynlighet har slitt med over veldig lang tid.

Da jeg oppdaget at jeg verken burde drikke melk eller spise gluten, og at kutt i sukkerforbruket ville gi meg en stor helsegevinst - da begynte det å skje endringer. Dette skjedde for cirka 15 år siden, så jeg var midt i førtiårene. Det som er relevant å nevne i denne forbindelse, og som jeg ikke ante kunne skje - er at min Vitiligo begynte å endre seg de neste årene i form av gradvis repigmentering. Over en periode på noen få år er symptomene redusert med over 50% enkelte steder, og det har ikke dukket opp nye hvite områder. Her er et eksempel fra høyre hånd med markeringer i de områdene som er i ferd med å repigmentere.

Bildet til venstre er tatt i 2017, bildet i midten i 2019 og bildet til høyre i 2022.

Området markert i den største ringen har repigmentert enda mer per 2024 og området i den lille ringen på høyre bilde, nederst til høyre er helt repigmentert i 2024.

Det er ikke alle områdene på kroppen som er i en repigmenteringsfase foreløpig, men "noe" er definitivt i ferd med å skje. Jeg har heller ikke utviklet nye områder. Jeg har hatt noen tilbakefall i kostholdet, og ikke vært like flink hele tiden - men fra og med 2024 er jeg blitt veldig nøye på å ikke få i meg flere næringsmidler som jeg vet jeg ikke tåler. Dietten består nå i hovedsak av "anti-inflammatoriske matvarer". Samtidig har jeg startet med UVB lysterapi for å forsøke å "hjelpe" cellene i gang med melaninproduksjon.

At det i teorien kan være en forbindelse mellom min Vitiligo og det kostholdet og det ekstreme mentale stresset jeg opplevde som barn, (og som muligens kan ha foråsaket LGS) klarer jeg ikke å se bort i fra. Det er ikke mulig å "bevise" dette - men kunnskap om tarmens betydning for immunsystemet og den konsekvensen det kan få for tarmsystemet om en får i seg mat som kroppen ikke tåler - har gjort at jeg holder dette frem som en god teori for min egen del. Når jeg i tillegg oppever repigmentering ved å "reversere" kostholdet, så styrker det min teori.

Jeg understreker til slutt, at mine erfaringer ikke nødvendigvis gjelder for alle, og at det kan være en lang rekke faktorer som spiller inn i hvert enkelt tilfelle av Vitiligo. Tankene om LGS og en mulig sammenheng med Vitiligo og kosthold er ikke noe som er "allment anerkjent", men jeg synes det er vel verdt å undersøke for min egen del. Det jeg har fremholdt her må altså anses som en deling av min personlige historie, og ikke oppfattes som generelle råd eller veiledning til andre. Jeg mener likevel at det aldri er feil å "forske" og undersøke for hver enkelt, og ikke gi opp å lete etter svar og forsøke å se etter mulige sammenhenger. Personlig er jeg overbevist om at det i enkelte tilfeller er mulig å stanse eller reversere Vitiligo, men naturligvis kan dette ikke gjelde for alle. Det vil gjelde dersom "årsaken" kan finnes og at det gjøres endringer i kombinasjon med ulike former for behandling. Har du noen spørsmål eller kommentarer til det som her er skrevet, så svarer vi gjerne på e-post.