Vitiligo og kosthold (III)

Dette er den tredje og siste artikkelen i min serie om kosthold og autoimmune sykdommer.I denne artikkelen tar jeg opp et mer komplekst tema: om helsen til tarmen kan ha betydning for utviklingen av autoimmune sykdommer – og spesielt Vitiligo. Dette er et felt som fortsatt er i tidlig fase av forskning, og meningene er delte. Det finnes ingen fasit, men jeg ønsker å dele noen teorier og egne erfaringer som har gitt meg grunn til å utforske dette nærmere.

Hvorfor snakke om tarmen?

Over 70 % av immunforsvaret vårt sitter i tarmen. Det er derfor nærliggende å tenke at problemer i tarmen kan påvirke hvordan immunsystemet fungerer. Hos noen oppstår autoimmune sykdommer når immunsystemet feilaktig angriper kroppens egne celler. Kan det være at en ubalanse i tarmen bidrar til at immunsystemet reagerer slik?

Lekk tarm – hva betyr det?

En av teoriene som ofte nevnes i denne sammenhengen, er lekk tarm-syndrom (LGS), også kalt økt tarmpermeabilitet. I korte trekk betyr dette at tarmveggen blir mer gjennomtrengelig enn normalt. Normalt skal tarmen slippe gjennom små næringsstoffer og holde tilbake uønskede stoffer. Ved lekk tarm kan større molekyler, bakterier eller ufullstendig fordøyd mat passere over i blodet. Dette kan trigge immunsystemet, som reagerer på disse stoffene og utløser en betennelsesprosess.

Mulige årsaker som trekkes frem i forskning:

• Kronisk stress

• Dårlig kosthold, mye sukker og ultraprosessert mat

• Infeksjoner og ubalanse i tarmbakterier (dysbiose)

• Langvarig bruk av enkelte medisiner (bl.a. NSAIDs)

  
  

Mulige symptomer:

• Mageplager, oppblåsthet eller endret avføring

• Tretthet og hodepine

• Hudproblemer som eksem

• Økt følsomhet for matvarer

• Og – i teorien – økt risiko for autoimmune prosesser

  
  

Er lekk tarm en anerkjent diagnose?

Dette er et kontroversielt tema i medisinen.Enkelte leger og forskere mener at økt tarmpermeabilitet kan spille en rolle i flere sykdommer (for eksempel cøliaki og Crohns sykdom). Andre er skeptiske og mener forskningen ennå ikke gir tydelige nok svar. Det pågår stadig mer forskning på dette feltet.

Selv om lekk tarm ikke er fullt anerkjent som egen diagnose, er det bred enighet om at kosthold og tarmhelse påvirker immunforsvaret vårt.

Hva med IBS – irritabel tarm syndrom

En annen tarmrelatert tilstand som er bedre anerkjent i medisinsk sammenheng, er Irritabel tarm-syndrom (IBS). IBS kjennetegnes av symptomer som magesmerter, oppblåsthet, diaré eller forstoppelse og kan være langvarig og plagsom, uten at man finner strukturelle feil i tarmen. Selv om årsakene til IBS ikke er fullt ut forstått, er det mye som tyder på at kosthold, stress og ubalanse i tarmfloraen spiller en viktig rolle. Mange som lever med IBS opplever bedring ved å justere kostholdet, for eksempel gjennom en lav-FODMAP-diett, eller ved å redusere matvarer som gir mye gassdannelse og ubehag.

IBS regnes ikke som det samme som lekk tarm, men det er interessant å merke seg at begge tilstandene viser hvor følsom fordøyelsessystemet kan være for kosthold og livsstil. For personer med autoimmune sykdommer kan det være nyttig å undersøke om mage- og tarmproblemer spiller en rolle i helheten.

Kan tarmproblemer henge sammen med Vitiligo?

Hvis tarmen lekker stoffer som immunsystemet oppfatter som fremmede, kan det i teorien føre til at immunforsvaret blir overaktivt og også angriper kroppens egne celler – for eksempel melanocyttene som produserer pigment i huden. Dette er kun en teori, siden det mangler vitenskapelig dokumentasjon, men jeg synes det er et interessant spørsmål: Kan noen tilfeller av Vitiligo være koblet til ubalanse i tarmen, kosthold og langvarig stress?

Min egen historie

I min egen barndom og ungdom hadde jeg:

• Et svært melkebasert kosthold (med sjokoladepulver i melken fordi jeg ikke likte smaken)

• Mye hvitt brød, margarin og søte pålegg

• Store mengder sukker

• Og i tillegg en periode med sterkt mentalt stress

  
  

Vitiligoen min startet i puberteten. Samtidig har jeg hatt fordøyelsesproblemer så lenge jeg kan huske. Først i voksen alder fikk jeg påvist intoleranse for laktose og kasein (melkeproteiner) og følsomhet for gluten. Min yngre søster opplevde samme påvirkning, og hun utviklet også Vitiligo.

Endringene jeg gjorde

For omtrent 15 år siden begynte jeg å:

• Kutte ut melk og redusere gluten

• Redusere sukkerforbruket kraftig

• Spise mer naturlig og betydelig mindre andeler prosessert mat

  
  

Resultatet over tid

Etter noen år skjedde noe jeg ikke hadde forventet: Vitiligoen sluttet å spre seg – og gradvis begynte områder på hendene å repigmentere. For å dokumentere dette har jeg tatt bilder av høyre hånd over flere år. Bildet nedenfor viser utviklingen:

Venstre: 2017 – Midten: 2019 – Høyre: 2022. Markeringene viser områder med repigmentering.

I dag (2025) er de samme områdene ytterligere repigmentert, og et av områdene har fått tilbake nesten all farge. Jeg har også begynt med periodevis UVB-lysbehandling som støtte. Jeg har ikke opplevd at tilstanden sprer seg, i alle fall de siste 10 årene, Det har forekommet en del repigmentering - men det er fortsatt noen flekker som foreløpig ikke har endret seg. Jeg håper det vil skje, gradvis og "sakte men sikkert".

Hva kan ha skjedd?

Jeg kan ikke bevise eller dokumentere at de endringene jeg opplever skyldes kostholdet alene. Det kan være kombinasjonen av kostholdsendringer, redusert stress og behandling med UVB lys. Men jeg kan ikke overse at disse endringene kom etter at jeg la om kostholdet og kuttet ut matvarer jeg ikke tåler. For meg er det naturlig å se en sammenheng.

Hva kan vi ta med oss fra dette?

• Tarmhelse og kosthold kan være viktigere for immunforsvaret enn vi tidligere har trodd.

• Selv om LGS ikke er en etablert diagnose, er det logisk å undersøke om mage/tarm-plager spiller en rolle for autoimmune sykdommer. Undersøk gjerne også IBS.

• For noen kan en grundig gjennomgang av kosthold og livsstil være et godt supplement til medisinsk behandling. (Jeg har tuftet alle uttalelser her på egen erfaringer)

  
  

Avsluttende tanker

Dette er min personlige historie og erfaringer. Det skal ikke oppfattes som generelle medisinske råd. Det jeg ønsker, er å oppfordre til nysgjerrighet: å utforske om endringer i kosthold og livsstil kan være en del av løsningen, sammen med behandling. For meg har det å bli mer bevisst på mat, tarmhelse og stress gjort en tydelig forskjell. Om det kan gjelde for andre, vet jeg ikke – men jeg synes det er verdt å undersøke.

NB: Diskuter alltid kostholdsendringer eller mistanke om intoleranser med lege eller ernæringsfysiolog.