Vitiligo har tidligere vært beskrevet litt inkonsekvent, men i nyere tid ser det ut til å være enighet om å dele sykdommen inn i to hovedgrupper, med noen variasjoner under hver hovedgruppe.
Det må nevnes at grensene mellom de ulike variasjonene kan være små, og tilsynelatende like og det er også vanlig med kombinasjoner av de ulike tilstandene innen ikke-segementell Vitiligo.
Segmentell Vitiligo (SV)
Denne tilstanden er forskjellig i utseende, årsak og frekvens av tilknyttede sykdommer. Behandling er forskjellig fra Ikke-segmentell Vitilgio (ISV). SV har en tendens til å påvirke hudområder som er forbundet med dorsale røtter fra ryggmargen og er oftest ensidige. Dette betyr at Vitiligo oppstår kun på ryggen, gjerne nederst og som regel kun på den ene siden.
Den er normalt mer stabil / statisk og dets tilknytning til autoimmune sykdommer ser ut til å være svakere enn for generalisert vitiligo.
Ikke-segmentell Vitiligo (ISV) (Generalisert Vitiligo)
ISV er den vanligste tilstanden som rammer de fleste som får Vitiligo. I noen av variantene er det vanligvis en form for symmetri i stedet for tilfeldige områder med depigmentering. Dette viser seg f.eks. på hendene. Har man Vitiligo på høyre hånd, så finnes det ofte tilsvarende flekker på venstre hånd. Nye flekker vises også over tid og kan generaliseres over store deler av kroppen eller lokalisert til et bestemt område. ISV kan komme i hvilken som helst alder (i motsetning til Segmentell Vitiligo, som er langt mer utbredt i tenårene).
Universal Vitiligo:
Depigmenteringen omfatter det meste av kroppen
Fokal Vitiligo: Et eller noen spredte tilfeller i ett område, vanligst hos barn
Acrofacial Vitiligo: Depigmentering på fingre, hender og ansikt
Mukosal Vitiligo: Depigmentering kun på slimhinner