Vitamin B12

Finnes det en sammenheng mellom Vitiligo og mangel på Vitamin B12? Dette ser ut til å være en ganske vanlig oppfatning og mange som har Vitiligo får også beskjed om at vitamin B12 nivået er "under referanseverdiene" ved blodprøver. I tillegg finnes det et rikt utvalg av artikler som omtaler både vitamin B12 og D3 som mulige "underskuddsvitaminer" hos de som har Vitiligo.

Grunnen til at vi i denne artikkelen nevner B12 spesielt er at det finnes en mengde informasjon på ulike sosiale medier om hvor "farlig" det er å innta inn vitamin B12. Disse advarslene grunner i at i de fleste vitamintilskudd som inneholder B12 (og rene B12 produkter) så brukes "cyanokobalamin" smo en del av ingrediensene. Mer om dette i nedenfor.

Det er en vanlig oppfatning at cyanokobalamin i små doser er ufarlig for mennesker med "normal" helse, men bør de som har en "unormal" helse, eller lider av autoimmune sykdommer tenke seg om før de inntar et slikt syntetisk stoff?

Får du melding fra fastlegen din om at du har for lavt nivå av vitamin B12, så kan det være greit å vite litt om ingrediensene i de vitaminene som legen vanligvis vil skrive resept på. Et vanlig reseptbelagt vitamin B12 tilskudd er TrioBe, som inneholder cyanokobalamin. Legen kan i visse tilfeller anbefale vitamin B12 injeksjoner, og disse inneholder også cyanokobalamin.

Vitamin B12: Cyanokobalamin vs. andre former – fordeler og ulemper

Vitamin B12 er et essensielt næringsstoff som spiller en avgjørende rolle i kroppens energiproduksjon, dannelsen av røde blodceller og funksjonen til nervesystemet. Mangel på B12 kan føre til alvorlige helseproblemer som anemi, nedsatt kognitiv funksjon og nevrologiske lidelser. Det finnes flere former av vitamin B12, hvorav den mest kjente og brukte er cyanokobalamin. Men er denne formen det beste valget?

Hva er cyanokobalamin?

Cyanokobalamin er den syntetiske formen av vitamin B12 som ofte brukes i kosttilskudd og berikede matvarer. Den er stabil og har lang holdbarhet, noe som gjør den økonomisk fordelaktig for både produsenter og forbrukere. Kroppen omdanner cyankobalamin til de biologisk aktive formene av B12: metylkobalamin og adenosylkobalamin.

En bekymring rundt cyanokobalamin er at den inneholder en cyanidgruppe. Selv om mengdene cyanid er svært små og anses som ufarlige for de fleste mennesker, kan det være uheldig for personer med nedsatt avgiftningskapasitet, som røykere, personer med nyresykdom eller de med genetiske defekter i B12-metabolismen.

Alternativer til cyanokobalamin

Det finnes naturlige og biologisk aktive former av vitamin B12 som kan være bedre alternativer:

1. Metylkobalamin: Dette er en av de aktive formene av B12 som kroppen kan bruke direkte. Den er viktig for nervesystemet og DNA-syntese. Metylkobalamin har vist seg å være mer effektiv enn cyankobalamin for behandling av nevrologiske lidelser.

2. Adenosylkobalamin: Dette er en annen aktiv form som er nødvendig for energiproduksjon i cellene. Den er avgjørende for mitokondriefunksjonen og kan være fordelaktig for personer med kronisk tretthet.

3. Hydroksokobalamin: Dette er en naturlig forekommende form av B12 som ofte brukes i medisinske injeksjoner. Den har en langvarig effekt i kroppen og brukes ofte til å behandle alvorlige B12-mangler.

   
   

Fordeler ved å bruke B12 uten Cyankobalamin

• Bedre opptak og utnyttelse: Metylkobalamin og adenosylkobalamin krever ikke omdanning i kroppen og kan derfor tas opp mer effektivt.

• Ingen cyanidbelastning: Selv om cyanidmengden i cyanokobalamin er minimal, unngår man helt dette stoffet ved å bruke alternative former.

• Bedre for personer med helseutfordringer: De naturlige formene kan være spesielt gunstige for personer med nedsatt avgiftningskapasitet, nevrologiske problemer eller genetiske defekter i B12-metabolismen.

  
  

Ulemper ved å velge B12 uten Cyanokobalamin

• Kostnad: De biologisk aktive formene av B12 er dyrere å produsere og koster derfor mer for forbrukeren.

• Lavere stabilitet: Cyanokobalamin har lengre holdbarhet enn de naturlige formene, som kan brytes ned raskere ved eksponering for lys og varme.

• Mindre tilgjengelighet: Mange kosttilskudd inneholder fortsatt hovedsakelig cyanokobalamin, så de naturlige formene kan være vanskeligere å finne.

Hva med de som har autoimmune tilstander?

Cyanokobalamin kan potensielt være en risiko for personer med autoimmune sykdommer. Selv om de fleste tåler det godt, kan enkelte med autoimmune tilstander ha økt sensitivitet for syntetiske forbindelser, inkludert cyanokobalamin. Kroppen må omdanne cyanokobalamin til en aktiv form (metylkobalamin eller adenosylkobalamin), og denne prosessen kan belaste avgiftningssystemet, spesielt hos personer med allerede forhøyet inflammatorisk respons.

I slike tilfeller kan naturlige former som metylkobalamin eller hydroksokobalamin være et bedre valg, da de er biologisk aktive og ikke inneholder cyanidgruppen. Dette kan være gunstig for å redusere unødvendig stress på immunforsvaret.

Hva er cyanid?

For å klargjøre "opphavet" til forbindelsen mellom cyanokobalamin: Cyanid er en kjemisk forbindelse som inneholder en karbon-nitrogen (C≡N) gruppe. Det finnes i forskjellige former, både organiske og uorganiske, og kan være svært giftig i høye doser. Cyanid hemmer cellenes evne til å bruke oksygen ved å blokkere enzymet cytokrom c oksidase, noe som kan føre til celleskade og i ekstreme tilfeller død.

Konklusjon

Selv om cyanokobalamin er en trygg og effektiv kilde til vitamin B12 for de fleste, finnes det bedre alternativer for dem som ønsker en mer naturlig og biologisk aktiv form. Metylkobalamin, adenosylkobalamin og hydroksokobalamin gir fordeler som bedre opptak, ingen cyanidbelastning og potensielt større effekt for personer med spesifikke helseutfordringer.

1) Vi ønsker ikke med denne artikkelen å skape "konspirasjonsteorier" rundt vanlige og godkjente legemidler, men anbefaler at alle som har autoimmune tilstander generelt bør vurdere individuelt hva som tilføres kroppen gjennom ulike former for tilskudd og sette seg inn i hva de ulike tilskuddene faktisk inneholder, uavhengig av anbefalinger fra helsepersonell.

2) Vi har i denne artikkelen gjennomgående brukt betegnelsen "cyanokobalamin". I ulike artikler og kilder omtales dette som "cyankobalamin" men det er altså det samme virkestoffet.