Dette er artikkel nummer en (av tre) som handler om kosthold og hvordan dette etter all sannsynlighet kan påvirke Vitiligo. Det er ikke meningen med disse artiklene å antyde at det finnes én løsning for alle - ei heller at påstandene kan bevises "vitenskapelig" - men jeg ønsker å dele mine egne opplevelser og erfaringer høstet gjennom rundt 30 år.
Hva er en autoimmun sykdom? Autoimmune sykdommer oppstår når immunsystemet angriper kroppens egne celler, vev eller organer, som om de var skadelige inntrengere. Dette kan føre til betennelse, vevsskade og funksjonsforstyrrelser eller som med Vitiligo fordi immunsystemet angriper og ødelegger melanocyttene, cellene som produserer melanin, pigmentet som gir huden sin farge.
Mine spørsmål er: Betyr det noe for autoimmune sykdommer, hva vi tilfører kroppen av næringsmidler? Kan enkelte næringsmidler trigge eller forverre tilstanden? Hvordan kan kostholdet vårt påvirke en autoimmun sykdom?
I møte med lege eller hudlege, fokuseres det vanligvis på de ytre symptomene på sykdommen, og eventuelle forslag til behandling dreier seg om lokal behandling, f.eks. ved å påføre salver på de berørte områdene. Det hører med til sjeldenhetene at leger vurderer underliggende årsaker, eller stiller spørsmål om matvanene til de som har Vitiligo. Hvorfor skjer ikke dette? Er det fordi det ikke finnes noen sammenheng, eller er det uvitenhet eller manglende interesse?
Prosesserte næringsmidler og autoimmune sykdommer
I dagens verden er store deler av næringsmidlene som tilbys oss forbrukere basert på en industrialisert form, med ulike typer prosessering for å øke holdbarhet og andre ting for å gjøre produktene presentable. Resultatet er at vi tilbys mat som har gjennomgått omfattende behandling og ofte inneholder mange tilsetningsstoffer, inkludert kunstige smaker, farger, stabilisatorer, emulgatorer, og konserveringsmidler. Disse matvarene har ofte høy energi- og lav næringstetthet. Nivåene av kjemiske stoffer, sukker og i noen tilfeller salt er høye og slike produkter kan sannsynligvis påvirke vår metabolisme i negativ forstand.
Med metabolisme menes: De biokjemiske prosessene som skjer i kroppen for å opprettholde liv. Disse prosessene inkluderer både katabolisme (nedbrytning av molekyler for å frigjøre energi) og anabolisme (oppbygging av molekyler for å lagre energi og bygge cellestrukturer). Metabolismen er avgjørende for alle kroppens funksjoner, inkludert åndedrett, fordøyelse, cellevekst og reproduksjon.
Å tenke seg at næringsmidler som har gjennomgått slike prosesser og genetiske endringer ikke kan ha en negativ effekt på vår metabolisme, vil etter min mening i beste fall være en ønsketenkning. Man kan sammenligne det med å innta giftige stoffer. De fleste vil akseptere at giftige stoffer påvirker helsen vår negativt, og det vil ikke være noen overdrivelse å si at "giftig" mat også vil gjøre det samme.
Med dette som utgangspunkt, tror jeg det er gode grunner for alle med Vitiligo til å ta en grundig gjennomgang av kostholdet. Spesielt i de tilfellene det er satt i gang behandling. Å frigjøre kostholdet fra næringsmidler som kan ha en negativ effekt på metabolismen eller helsen generelt, kan antageligvis bidra til å hjelpe kroppen til å fokusere på andre ting enn å kjempe mot usunne og kanskje skadelige elementer vi tilfører gjennom kostholdet.
Vi kjenner til uttrykket "vi blir hva vi spiser". Det er ikke et dumt utgangspunkt for å starte endringer i kostholdet, som til slutt kanskje kan hjelpe oss til å bli kvitt eller i alle fall stanse utviklingen av Vitiligo. Hvordan kan jeg påstå dette?
Mine erfaringer med endring av kosthold
Det å endre kosthold og dermed også godt innarbeidede vaner (og uvaner) er selvfølgelig ikke enkelt. Det er svært krevende. I mitt tilfelle begynte jeg å tenke over kostholdet fordi jeg følte meg generelt i dårlig form og slet med fordøyelsen og vekten, og fikk tips om å endre på kostholdet for å se om det kunne hjelpe. (Disse endringene var ikke motivert av en tanke om at det skulle skje endringer i min Vitiligo. Jeg ante ingenting om slike sammenhenger på dette tidspunktet.)
Jeg sluttet helt med å drikke kumelk (og andre meieriprodukter), kuttet ut sukker og kunstige søtemidler i størst mulig grad, reduserte inntaket av gluten og "industribakte" bakevarer og minimerte inntak av rødt kjøtt. Mesteparten av maten skulle nå være ikke-prosessert, og heller laget "fra bunnen". Jeg øket inntaket av grønne grønnsaker (kål, grønnkål, spinat, brokkoli osv), byttet ut margarin, planteoljer og soyaprodukter med gode olivenoljer, spiste mindre kjøtt (og kun lyse kjøttvarianter) og brukte andre proteinkilder som bønner, erter og linser i støre grad. I tillegg justerte jeg på verdiene av vitamin B12 og D3, som i mitt tilfelle var veldig lave. (Jeg tok derfor i en periode høye doser av begge disse vitaminene)
Det helsemessige resultatet av endringene ble som jeg håpet på: Formen ble etter noen uker mye bedre med det nye kostholdet. Ikke bare fysisk, men også psykisk, med redusert stress og mental slitasje.
Påvirket dette min Vitiligo?
Det var etter denne livsstilsendringen at jeg etter hvert oppdaget at min Vitiligo ikke spredde seg mer. I tillegg begynte flere områder på kroppen sakte men sikkert å re-pigmentere. Det begynte med at jeg sammenlignet bilder av hendene mine fra ett år til et annet, og jeg la da merke til at de hvite flekkene var blitt noe redusert. Første året kun et par millimeter. Jeg begynte å ta bilder av hånden hver sommer, for å dokumentere for meg selv at det faktisk skjedde endringer. Det var ikke raske endringer, men det var endringer. Vitiligoen på hendene "krympet" mer og mer. I dag er det redusert med minst 50%.
I en kort periode etter denne oppdagelsen forsøkte jeg noen runder med UVB lys og sporadisk bruk av Protopic. Det er ikke usannsynlig at dette også kan ha påvirket prosessen i positiv retning. I alle fall, så har det skjedd en betydelig endring hos meg - og jeg har ikke fått noen nye tilfeller av Vitiligo etter dette. Re-pigmenteringen av hendene (øvre del av håndflatene) går fremdeles sakte men sikkert fremover, men jeg har dessverre ikke re-pigmentert på fingrene eller tomlene. En flekk rundt venstre øye er helt borte og et par flekker på overkroppen er også helt borte. Re-pigmentering er altså ikke konstant over alle områder på kroppen, men jeg er likevel veldig fornøyd med å se at det skjer positive ting.
Motivasjonen min til å opprettholde det nye kostholdet er ganske stor, men jeg har etter noen år ikke en fanatisk innstilling til det hele. Jeg unner meg en is eller to i løpet av sommeren, spiser prosessert bernaisesaus fra pose til grillmaten en gang i blant og en brødskive med gulost går også helt fint. Det er de store linjene som gjelder, ikke de små unntakene. Det viktigste jeg kuttet ut var melk og sukker.
Min teori per i dag (og jeg må understreke at jeg ikke har noen form for vitenskapelig beviser for sammenhengene) er at jeg ved å endre drastisk på kostholdet i en periode bidro til at kroppen fikk ro og at den autoimmune tilstanden jeg har med Vitiligo, fikk anledning til å starte en slags egen helbredelsesprosess. I tillegg "hjalp jeg til" ved å bruke UVB lys og Protopic i en kort periode. Det var også én annen viktig endring jeg gjennomførte i tillegg, og som jeg tror kan ha bidratt positivt: Jeg kuttet ut et støyende element i livet mitt som forårsaket mye mentalt stress og en sterk indre uro.
Kan disse endringene ha medført at jeg er i ferd med å bli helbredet, eller i det minste har stanset utviklingen av Vitiligo? Jeg er forsiktig med å komme med bombastiske konklusjoner, men jeg kan heller ikke utelukke at det faktisk er en sammenheng mellom de endringene jeg gjennomførte i kostholdet og det jeg nå oppplever av re-pigmentering. Endringene må jo komme av "noe"?
Ikke en "kvikk-fix"
Vitiligo er en kompleks autoimmun tilstand, og det finnes ikke én metode for helbredelse som hjelper alle. Jeg er dog overbevist om at den eneste muligheten vi har til å få hjelp, er å hjelpe oss selv. Det skader i alle fall ikke å gjennomgå en endring i kostholdet og kutte ut næringsmidler som antagelig er uheldig og skadelig for vår metabolisme og som etter all sannsynlighet forverrer den autoimmune tilstanden. Gevinsten er i beste fall en bedre helse og et sunnere liv. Om dette kan påvirke kroppens evner til å starte en helbredelsesprosess selv eller i kombinasjon med andre behandlingstiltak er ikke sikkert, men det vil helt sikkert ikke skade å prøve! Om vi ikke gjør noe som helst, så skjer det høyst sannsynlig heller ikke noe som helst. Tanke min er at enhver behandling av sykdommer må ha best mulig utgangspunkt for å være effektiv. Det hjelper sannsynligvis ikke å behandle én sykdom, om kroppen bruker alle ressursene på å kjempe mot en annen.
Vær ulydig!
Det er viktig å ikke være "lydige" mot helsepersonell eller leger som sier at "ingenting nytter" eller som kommer med nedslående kommentarer og ikke forstår hvordan Vitiligo berører mennesker like mye mentalt som fysisk. Slike uttalelser kommer av manglende interesse, uvitenhet eller ignoranse. Vi har ingen grunn til å gi opp, og de tingene vi setter i gang på egen hånd; hvem vet om det vil hjelpe? I de fleste tilfeller så vil det ikke skade oss å forsøke ulike metoder, men forutsetningen må kanskje være å gå inn i det med et helhetlig perspektiv og åpenhet for at det kan være sammenhenger mellom kosthold, vitaminmangel, fysisk aktivitet, uheldig mentalt stress eller andre elementer som påvirker kroppens metabolisme. De fleste endringene vil uansett gi oss en god helsemessig gevinst.
Flott innlegg, og takk for at du tok deg tiden til å dele.